ÅPNINGSKONSERTEN

Vinden, bølgen, overføringen av energi er ideene bak Orgelkrafts åpningskonsert. Den starter i foajeen med en lydinstallasjon av høyttaler-rør laget av Stavanger-lydkunstneren John Derek Bishop (Tortusa). Bishop har samplet lyder fra konserthusorgelet og omformet dem til sin egen, ambiente elektroniske musikk. Rørene dreies i ulike retninger i rommet.

Høyttaler-rørene betjenes av 1.klassen ved Stavanger katedralskole, avdeling for Musikk Dans og Drama, Bjergsted. Klassen har hatt et prosjekt over flere uker og arbeidet med konserthusets foaje under ledelse av sine lærere Kari Koksvik, Lydia Lapidus Radlow, Victoria Jane Harley og Kateryna Ustansyeva.

Denne performancen går rett over i Nils Henrik Asheims nye verk "Vindskulpturer". Det er skrevet for soloinstrumentet Sheng, et kinesisk munnorgel. Wu Wei spiller. Dette rørbladinstrumentet er en miniutgave av orgel, samtidig har det en utrolig energi, og nettopp spillet og overføring av energi mellom orkesteret - for anledningen i surround oppstilling på gallerier i foajeen, og solisten, er hovedideen med stykket.

Nå er det på tide for publikum å bevege seg inn i konsertsalen.

Klangene som oppstår i foajeen tas med videre inn i Fartein Valen og omformes til en improvisert duo mellom Sheng og orgel - Wu Wei og Nils Henrik Asheim.

Så følger to monumentale verk for orgel og orkester, med Stavanger Symfoniorkester.

Islandske Jon Leifs begynte å skrive sin Orgelkonsert allerede som 18åring, i 1917. Det som først var tenkt som en passacaglia for orgel solo vokste i antall variasjoner, og ble til slutt utvidet med orkester. Den fikk i tillegg en introduksjon og en finale. Ble uroppført i 1935 i Wiesbaden. Legendarisk er framførelsen i Berlin i 1941 da verket ble pepet ut og publikum forlot salen en etter en. Kanskje vel så mye på grunn av den jødiske bakgrunnen til Leifs kone, Annie Riethof, som musikken selv.

Jon Leifs er kjent for flere verk som skildrer islandske naturfenomener, som "Geysir", "Hekla" og "Dettifoss". Han gikk til islandsk folkemusikk og lette etter musikalske impulser. Han implementerte flere av disse tingene i musikken sin: parallelle kvinter, vokalstilen som kalles «Tvisöngur», de hyppige taktskiftene i musikkstilen «rimur».  Temaet i orgelkonsertens Passacaglia spenner over alle 12 toner i skalaen. Han bruker også en kjent islandsk begravelsessalme, "Allt eins og blómstri∂ eina".

Björn Steinar Solbergsson er solist i Leifs Orgelkonsert.

Franz Liszt skrev sin Fantasi og Fuge over koralen "Ad nos, ad salutarem undam" i Weimar 1850, og det ble uroppført i 1852, senere revidert i 1855. Det bygger over et tema fra Giacomo Meyerbeer's opera Profeten. Verket regnes som et av de største og mest virtuose nummere i orgellitteraturen. Likevel syntes noen at det manglet et orkester - blant anne Marcel Dupré, som skrev det arrangementet vi hører i kveld.

Christian Schmitt er solist i "Ad Nos".